Helgen som var ble en forholdvis innholdsrik én, da det nå var Sunnmørsalpene som sto for tur i vår søken etter vinter og fine fjell. Været så greit ut, men det var typisk nok litt usikkert for lørdagen som vi hadde til rådighet for topptur. Turen startet med litt forsinkelse (som vanlig) fra SAS sin side, men god service hos Avis i Ålesund gjorde at vi kunne hente ut bilen halvannen time på overtid, røffly 23:45. Rundt 01:00 var vi i seng på Scandic i Ålesund (meget flott hotell btw, og her var vi heldige å få et Superior Extra rom med «utsikts-karnapp» utover innseiling til Ålesund havn – uvant luksus fra vår side, men desto diggere), og allerede kl 07:00 ringte alarmen igjen. Noe tung start på helga der altså. Etter en god Scandic-frokost var vi i bilen på vei sørover til Hjørundfjorden og Kolåstinden.
Vi var ikke de eneste som hadde sett for oss en topptur denne dagen og det var både en østerriksk-gruppe ved bilene samt flere andre smågrupper med norske på vei oppover lia når vi kom. Når vi etterhvert kom oss litt lenger opp i Kvanndalen med fri utsikt til selve Kolåstinden, så vi en gruppe som allerede var på vei opp de siste, bratte 30 høydemeterne – de må ha startet før 07:00 for å ha kommet seg så høyt såpass fort. Sprekt.
Det var strålende sol de første tre timene, så å si vindstille og veeeldig varmt oppover i dalen. Helt i begynnelsen var snøen såpass mye smeltet at det ble småvanskelig å finne en god rute oppover, og blant annet måtte skiene av et par ganger for kryssing av små bekker.
Innerst i Kvanndalen gjør ruta en venstresving oppover forbi Appelsinhaugen før man kommer oppover mot Stretet – et skar som i år viste seg å ha fått en noe uheldig samling av fokksnø og skare, og dermed var blitt veldig bratt. Her kom i tillegg skyene og lagde ertesuppe rundt oss, og vi så ikke lenger mer enn 20m foran oss. Med litt knoting kom vi oss opp i skaret bare for å se at det var fullstendig hvitt den siste kilometeren og 300 høydemeterne – og derfor gjorde vi det eneste forsvarlig, nemlig å snu!
Etter enda litt mer knoting for å komme oss ned skaret fikk vi en god del fine svinger ned igjen i Kvanndalen. Skikkelig deilig! Spesielt Sandra fikk en god følelse med de nye støvlene sine, så dette lover godt for påske! :D
Kvelden ble tilbrakt med prosecco og kina-mat, mens søndagen ble en skikkelig by-dag med sightseeing, cafe-gåing og ispising. Vi kan faktisk det og (selv om vi såklart måtte småløpe for å få med oss Skjoldhelleren halvannen time før flyet vårt skulle gå^^).
Ålesund var en skikkelig fin by, og nærheten til både fjell og hav gjør dette til en by (og sted) vi gjerne kan besøke flere ganger!