Long time no see! Det har vært dårlig med oppdateringer fra oss de siste månedene, både fordi Covid-19 restriksjoner har begrenset reisemulighetene - men ikke minst fordi vi har blitt en liten gjeng på tre stk, som har måttet venne seg til den nye hverdagen og bli klare for å dra på eventyr sammen.
Ask kom til verden i midten av oktober og er en fornøyd og kul liten kis. Allerede i julen, knappe to måneder gammel, var han med på sitt første lille eventyr da vi dro til Østlandet for å oppleve sesongens første snø. På Dovrefjell fikk han oppleve livets første skitur i bæresele (godt kledd, på nysnø og flatmark - med en stødig Daniel bak rattet), og på Musdalsætra fikk jeg og Daniel gått noen etterlengtede langrennsturer med barnepass av farmor og farfar.
Noen dager i Hemsedal fikk vi også presset inn, men med temperaturer ned i -22 grader og en liten èn som ikke skal være for mye i sprengkulden, så ble mesteparten av tiden tilbrakt inne i en hytte med Harry Potter-maraton - noen ganger blir ikke alt helt som planlagt! På hjemturen ble det også et stopp i hardanger med trilletur til det instagramvennlige Bondhusvatnet.
For en gangs skyld har vinteren i Stavanger vært skikkelig bra. Vi har vært så heldige å både ha en mormor som gledelig passer Ask, og ett knøtt som (såvidt) godtar å bli flaskematet en gang i blant, så vi har fått til både langrennsturer og toppturer i nærområdet i tiden etter jul , og Ask har allerede vært med både på klatring og småturer. Likevel, vinterens høydepunkt ble en etterlengtet 3 (!) ukers påskeferie.
Det er litt planlegging som skal til for en 3 ukers ferietur med et spedbarn, og vi gikk til innkjøp av både transportpulk og takboks for å få med oss alt vi trengte. Vi skal ikke lyve å si at pakking og planlegging gikk som en lek - altså litt krangling og stress er ikke til å unngå - men, når vi endelig hadde fått med oss to pulker, storsekk, reiseseng og en liten tass på toget og opp til hytten på Finse i strålende vær, var vi begge enige om at det var vel verdt innsatsen.
De neste dagene viste Finse seg fra sin beste side, med strålende sol, lite vind og et nylig snøfall som gav oss perfekt silkeføre. I den samme fjellpulken jeg satt i på Finse min første påske for 30 år siden, fant Ask roen, og vi fikk gått flere lengre turer, blant annet til Klemsbu på 1600 moh. I gave fra morfar fikk Ask sin egen vindsekk før avreise, og denne var genial for både amming og bleieskift.
Fra Finse gikk turen videre til Hemsedal, og i motsetning til i julen fikk vi nå virkelig oppleve hvor mye Hemsedal har å by på. I tillegg til et fantastisk skianlegg (som vi av naturlige årsaker ikke fikk brukt i år) er det utallige flotte langrennsløyper og skikkelig høyfjell, og turene rundt Storevatnet og Hudsenvatnet anbefales på det varmeste. Siste del av ferien ble tilbrakt i kjente trakter på Musdalsætra i like strålende vær som vi har hatt hele ferien.
Påskeferien ble alt vi hadde håpet på, og Ask har tilbrakt nærmere 200 km i pulk,og fått oppleve noe av det beste vinterfjellet har å by på. Det er ingen tvil om at det er en del ekstra arbeid og styr å reise med et spedbarn, men det er heller ikke noen tvil om at det er vel verdt det når man først har gjort det. Ved å legge opp både kjøring og turer etter når Ask sover, samt sette av god tid til mange pauser, amming og aktivisering, har Ask storkost seg og vært fornøyd stort sett hele ferien, og ikke minst har det vært stas å få både min og Daniels fulle oppmerksomhet hele dagen! Nå er det ikke mer enn 6 uker til Daniel går ut i permisjon og vi skal ha gode 2 måneder fri sammen til å finne på både små, og forhåpentligvis større eventyr sammen - vi gleder oss!