• Daniel Aleksander Solheim

Et halvår på 78° nord | Longyearbyen, Svalbard

Oppdatert: 15. juli 2019


Våren 2013 reiste jeg opp til Svalbard i januarmåned etter å ha fått ordnet det slik at jeg kunne skrive spesialiseringsprosjektet mitt fra NTNU der oppe, i sammenheng med UNIS og den spesifikke CO2-lagring-forskningen som utføres der. Det var spennende saker det altså, men det er ikke det dette innlegget skal handle om. Svalbard er et mekka for friluftsinteresserte og da spesielt for de som er spesielt glad i vinteren (MEG) - og det hadde lenge vært en drøm for meg å bo i Longyearbyen over en lengre tid. Det virker kanskje både mørkt, kaldt og kjedelig å bo på en øy oppe i isødet i et halvt år? Det er så langt fra virkeligheten du kommer:


Sola ser du ikke nede i Longyearbyen før 8. mars (selv om den dukker opp over horisonten, dvs synlig fra høyereliggende områder fra 16. februar), men det betyr ikke at det er bekmørkt fra oktober til mars. Man har "blåtimen" midt på dagen i varierende grad ettersom hvor langt sola er under horisonten og hvordan været er - "lyset" og fargene kan bli helt rått til tider - og ikke minst to-ukers perioden fra mørketid til midnattsol med en halvtime mer lys hver dag er en helt rå opplevelse.

Kaldt kan det bli - vi hadde en to-ukers periode med rundt 20 minusgrader i mars - men mtp på hvor langt nord man egentlig er så er det klimaet veldig temperert. Golfstrømmen sørger for at vinteren ikke blir noe spesielt verre enn en vanlig innlands-vinter i Hedmark.

Longyearbyen er ikke en by det er lett å kjede seg i. Mtp på at det bor 2500 mennesker her så har byen fasiliteter som en middels storby, jeg kan nevne treningshall med styrkerom, klatrevegg og svømmebasseng (med kajakk-polo-utleie), 3D-kino og teater, skytebane, et utall foreninger og organisasjoner, eks-antall restauranter og flere puber/barer/utesteder (ikke minst Huset, som ble en slager) som lager en utelivsarena hele uken som er godt kjent nedover i Europa. Kulturhistorie er det flust av etter alskens kull-eventyr, starten på arktisk ekspedisjonsvirksomhet og andre foretak/happenings fra sent 1700-tallet og oppover. Svalbard-museet er et vanvittig bra museum som forklarer deg det meste! Universitet i seg selv, UNIS, er lokalisert i det desidert fineste bygget i Longyearbyen, nytt, fancy og varmt. Studiemulighetene og fagutvalget er knallbra, og "Friday Gathering" ble raskt ukas høydepunkt når alle studenter og ansatte møttes til sosialt samvær og øl til en tier (null moms eller andre avgifter, type røyk og alkohol) rundt peiskroken i kantina.

Hovedgrunnen til at jeg dro hit var (som kanskje gjettet) de uante friluftsmulighetene ift snøscooter, ski og fjell - og nedenfor ramser jeg opp noen av de kuleste og etter min mening mest anbefalte tingene/turene/opplevelsene ila dette halvåret (det meste kan også sees i videoen over):

Snøscooter

Jeg kjøpte meg snøscooter så fort som mulig der oppe, og gikk for en Ski-Doo 600kubikk to-takter med avtagbart baksete og boks. Dette var en skikkelig allrounder - god kjøremaskin for de lengre turene og sprekt leketøy for snørekjøring og andre sprell. Snøscooter er SABLA artig, og på Svalbard er det bare noen få vernede områder man ikke kan kjøre i - så ikke som på fastlandet mao, her var det bare å cruise rundt overalt. Det ble snøscooter til og fra skolen (jeg bodde i Nybyen, ca 3 km unna UNIS i Longyearbyen sentrum), til toppturer med skia på sleden bakpå, samt på alle turer ut av byen. Skal man bo på Svalbard så MÅ man nesten ha snøscooter da det bare er 50 km totalt med bilvei her, og det meste av dette er fra flyplassen-Longyearbyen-Gruve 7.


Alskens toppturer

Med ski på snøscooter-sleden så er Svalbard et eldorado for toppturer - det er en grunn til at Willem Barents ga Svalbards største øy navnet Spitsbergen, «Spisse fjell». Med topper opp mot 1000 moh bare i Adventsdalen og i lett tilgjengelig omegn så er det bare å kjøre til det nærmeste fjellet som ser fett ut, kaste på seg skia og komme seg opp. I noen tilfeller kan man også kjøre snøscooter et stykke og enten slippe den for egen maskin ned igjen, eller kjøre en og en ned på ski og snøscooter. Skiheis ala Svalbard!





Isbreehule-vandring/klatring

Flere steder på Longyearbreen og Larsbreen finnes det enten morene-huler (som gjerne kun er tilgjengelige på sommer-høst, siden de snør ned), og rene is-huler/grotter som er skapt av smeltevann inne i breene. Det er iflg diverse kilder ikke spesielt farlig å bevege seg nede i disse, og et par av tur-operatørene i Longyearbyen holder et par av dem oppe og "rene" med noen festede tau og en stige here og der. Disse er forholdsvis lett tilgjengelige (en står et stykke opp på Longyearbreen med en stor iglo over seg - og her er det bare å bevege seg inn). På Larsbreen (øst-siden av Sarkofagen) derimot er det en forholdsvis dyp isgrotte med ganske store dropp nedover i breen - og her kreves det (som kan ses på bildet under) at man har med seg klatreutstyr og kan klatre med isøks og stegjern. Sykt kult, og lett tilgjengelig til fots fra Longyearbyen.


Pyramiden

Turen vi hadde til Pyramiden var kanskje den råeste turen vi var på ila halvåret mitt her oppe. Pyramiden er en gammel russisk bosetning ved det kullholdige fjellet Pyramiden, enkelt kalt så fordi det ligner på en pyramide. På det meste bodde det over 1000 personer her, og i typisk kommunistisk Sovjet-stil så skulle man ikke ha det noe dårligere her enn sine landsmenn på fastlandet. Med bensinstasjon, drivhus og fjøs, skole, barnehage, hotell, restaurant, samt tilgang på svømmebasseng, skytebane, innehall og fotballbane led ingen noe nød. Det sies at det faktisk var flere års venteliste for å bli sendt til Pyramiden, da forholdene mest sannsynlig var bedre her enn for den jevne russer på fastlandet. Vinteren 88/89 ble det dog bestemt at bosetningen skulle forlates da det ble mindre og mindre kull tilgjengelig i gruven, og ila noen dager forlot alle russerne området. På turen vår fikk vi en guidet tur (av en av tre russere som oppholder seg her på skift ift hotelldrift, etc) i byen, samt inn i bygninger og slikt. Her kunne man fortsatt se tallerkener på bordene og andre tegn på at stedet ble forlatt forholdsvis RASKT. På veien kjørte vi også innom den innfryste nederlandske seilskuta «Noorderlicht» som tilbyr overnatting og 3-rettersmiddag for rikere turister enn oss. Flott skue okkesom og vanvittig kul tur til Pyramiden - kan anbefales! (Det finnes dagsturer med båt fra Longyearbyen til Pyramiden, samt Nordenskioldbreen for 1700 kr - det er også inkl guidet tur rundtom i Pyramiden, gjorde dette på tur til Svalbard høsten 2012)




Øst-kysten

På østkysten skal det være gode sjanser for å se isbjørn (siden det er nærmere "iskanten"), og veldig mange av turene som turoperatørene tilbyr går hit - så midt i mars dro vi seks stykker til verdens minste hytte, Mohn-hytta, og "the great wall" i Mohnbukta. Turen vår var forholdvis lik denne her, bortsett fra at vi kun lå over èn natt på Mohn-hytta og kjørte mye av samme veien tilbake. Samt at vi dessverre ikke så noen isbjørn. Turen var derimot knallfin med flere herlige bukter med isbree-vegger og is-formasjoner overalt. Voldsom natur!!




Andre turer og anbefalinger

Kjører man vestover så langt man kommer på sørdelen av Spitsbergen så ender man opp på Isfjord Radio, Kapp Linné. Dette var en meget flott tur med flere toppturstopp, samt en overnatting ute. Småkaldt og med isbjørnvakt nødvendig så var det kanskje ikke mine mest komfortable utendørsovernattinger jeg har hatt på Svalbard, men garantert noen av de jeg husker best.



Et par turer til Barentsburg fikk vi også til, både når Dag og fattern var på besøk. Typisk sovjet-stil her og, bare litt mer folksomt.



#winter #svalbard #skiing #snowmobiling #glacier #unis #snow #avalance

Om oss

Jeg heter Sandra. Når jeg ikke er på tur så danser jeg salsa og lager fancy mat. Jeg fryser lett og er derfor veldig glad i dunjakken min. Iflg. Daniel er jeg ganske så hastig, men jeg aner ikke hva han snakker om.

Jeg heter Daniel. Mye maur i rumpa og over snittet nysgjerrighet har fylt opp ustyrsboden med alskens gear. Alt kjøpt på Finn.no såklart. Sandra sier jeg er en bezzervizzer, jeg mener jeg bare ofte har rett.

  • White Facebook Icon
  • White Instagram Icon
  • White Vimeo Icon

© 2019 SolheimProductions

Produsert gjennom Wix.com

  • White Facebook Icon
  • White Instagram Icon