2020 har for de fleste av oss til nå vært et år utenom det vanlige. Corona, sosial distansering og reiserestriksjoner har preget store deler av vinteren og våren, og det at vi i juni endelig kunne pakke bilen full av gear for en to ukers roadtrip i eget land var fantastisk herlig. Det at værvarselet også viste skyfri himmel og temperaturer opp i 34 grader de neste 2 ukene gjorde ikke akkurat ting verre.
Vi har hatt flere lengre roadtripper i Norge de siste par årene, men Stryn og Nordvestlandet er et område vi så langt ikke har tilbrakt nok tid, og det ble derfor dette som ble utgangspunktet for årets ferie. Stryn ligger mellom den største fastlands-breen i Europa og Stadt, det villeste havstrekket i Norge, med spektakulære fjell og daler, bølgende jordbruksbygder og dramatisk kystlandskap. Vi håpet at turen skulle vise oss Norge på sitt flotteste, høyeste, lengste, mykeste og tøffeste – og vi ble definitivt ikke skuffet.
Fredagsettermiddag startet vi turen og fikk et gledelig gjensyn med mine besteforeldre i Bergen, før turen gikk videre til Eivindvik, en nydelig liten bygd ytterst i Sognefjorden. Farmor er oppvokst i Eivindvik - jeg har tilbrakt utallige sommere og vintere her - og det var kjekt å kunne ta med Daniel til en plass som har betydd mye for meg. Vi tilbrakte et par netter på min onkels nybygde hytteparadis med familieselskap og båttur til Skjerjehamn, før turen gikk videre over det nydelige Gaularfjellet til Balestrand, en annen liten perle av en bygd langs Sognefjorden. Balestrand er har tiltrukket seg malere fra tidlig 1800-tall som ønsker å fange det spesielle lyset, og man finner spor av engelsk og tysk arkitektur i de mange fantastiske villaene som ligger lags fjorden her. Vel verdt et besøk om man er i nærheten!
Kjøreturen opp mot Stryn bydde på nydelig og mektig natur. Vi stoppet vi på bre-museet i Fjærland, et flott arkitektonisk museum som ikke bare ligger fantastisk til mellom høye fjell, men hvor man også kan oppleve en spennende interaktiv utstilling for både voksne og barn. Museet gir kunnskap om breer og klima, gir et viktig innblikk i samspillet mellom natur og menneske, og hvor avhengig vi er av den uunnværlige naturen vi har rundt oss.
Området rundt Stryn består av 3 fjordarmer – Olden, Loen og Oppstryn. Første stopp på turen vår var Oldendalen, kjent for det blågrønne Oldenvannet. Sedimenter fra breen følger elvene ned til vannet, og gjør at lyset brytes på en måte som gjør at vannet får en helt spesiell farge. Øverst i Oldendalen ligger Briksdalsbreen, som er en del av Jostedalsbreen nasjonalpark. Fra ca 1200m høyde stuper det ville brefallet helt ned i den frodige og trange Briksdalen. Breen har formet landskapet gjennom tusener av år, og glattslipte berg med frodig vegetasjon preger landskapet. En enkel tur på ca 3km tar deg inn til breen og er vel verdt den lille innsatsen.
Loen Skylift, verdens bratteste pendelbane, løfter deg 1000 meter over Nordfjorden, og gir en fantastisk panoramautsikt over fjordlandskapet. På toppen er det flere kilometer med merkede løyper, og det er ikke noe problem å tilbringe timesvis der oppe og nyte utsikten. Det er som tatt ut av et nasjonalromantisk maleri, med spisse snødekte fjell, grønne fjellsider, mektige fosser og blågrønne fjorder. Vi tok kabelbanen både opp og ned, men her har man også muligheten til å gå opp via Loen Via Ferrata for og så ta kabelbanen ned. Dette alternativet ser utrolig kult ut, og sto på agendaen, men, siden jeg er 6 måneder på vei fikk jeg hyggelig beskjed om å komme tilbake når Tassen er ute.
Stryn-området byr på utallige daler, sætere og brearmer, men favoritten var kanskje Bødalen ved enden av Loavannet. Bødalssetra ligger på en stor slette ca 600moh og tilbyr overnatting både inne og ute. Høye fjell omkranser den grønne sletta hvor den isblå Bødalselva bruser høylytt gjennom dalen, og overalt hvor man snur seg kan man skimte mektige brearmer som snor seg nedover fjellsiden og glitrer i solen. Mens vi sto der oppe og nøt stillheten og den fantastiske utsikten dro Daniel plutselig opp en ring og fridde til meg, helt uventet og fantastisk fint!!
Brengseter og Raksætra er også to sætre vel verdt et stopp, hvorav sistnevnte kanskje er en av de mest fotograferte og instagram-vennlige plassene i området. Turen opp tar ca 30-45 minutter og byr på storslått utsikt over Olden og Oldenvannet, Loen, Loenvannet og Skåla.
Ved Hjelle i Oppstryn snirkler det seg en bratt sti opp fjellsiden til den forlatte gården Segestad. Gården ligger på en fjellhylle som stuper 300 meter ned i Oppstrynsvannet og har en av de mest storslåtte og særpregede plasseringene i Stryn. Ikke bare får man en helt utrolig utsikt til vannet og fjellene rundt, men det er også mulig å gå inn i det gamle gårshuset og låven hvor det henger informasjonstavler og gamle avisutklipp, noe som gir en unik innsikt i hvordan fjellbøndene levde her for noen få generasjoner siden. På tilbakeveien tok vi også turen innom den mektige Glomnesfossen hvor vannspruten fra fossen gjorde oss gjennomvåte, noe som egentlig var helt greit når gradestokken viste godt over 30 grader og graviditeten gjorde meg hakket varmere (og mer irritabel?) enn vanlig.
Den høye varmen kombinert med mye snø i fjellet har denne sommeren gitt ekstreme mengder vann i de mange fossene og elvene vi har besøkt, og som hvite og mektige slør kaster de seg ned fjellsidene mot blinkende blågrønne vann i dalbunnen. Den kanskje mest spektakulære fossen vi besøkte var Tvinnefossen, som ligger langs panoramaveien mellom Stryn og Lote. Det blir sagt at dette er den eneste fossen i Nord Europa hvor folk og dyr kan passere langs veien under fossefallet, og i gamle dager var dette veien som ble brukt for å frakte dyr ned den bratte fjellsiden til fjorden.
Etter flere dager i Stryn gikk turen videre mot Bremangerlandet og den nydelige Grotlesanden og videre opp til Stadtlandet, Hoddevika, Vestkapp og Erviksanden hvor Daniel fikk fridykket i fantastiske forhold. Hovden, ca 30 minutters gange fra stranden byr på restene etter en tysk befestning, med lange tunneler gjennom fjellet bygget av russiske krigsfanger. På toppen er det nydelig utsikt mot havet, med bratte stup til bølgene langt der nede og kystklipper så langt øyet kan se.
Etter 9 dager med strålende sol og syden-temperaturer på Nordvestlandet (!) fikk vi feriens første og eneste dag med regn, og bestemte oss for å kjøre opp til Hjørundfjorden og Urke gjennom den fantastiske Norangdalen. Den ville setesdalen går gjennom et av Norges trangeste dalfører med stupbratte, majestetiske fjell på begge sider, og ble begges nye favorittdal. Dalen bærer tydelige preg av kampen mot naturkreftene og må være en av Norges vakreste daler!
Snuten ble nå snudd østover og vi tok turistfergen fra Hellesylt til Geiranger. En flott fergetur på verdens kanskje mest kjente fjord, med fjell, fosser og fraflyttede bebyggelser på rekke og rad. I Geiranger besøkte vi Vesterås gård, hvor små geitekillinger kom og koste med oss på vei til Vesteråsfjellet. Her besøkte vi også nok en majestetisk foss – Storsæterfossen.
Turen østover gikk gjennom Jotunheimen, over Tindervegen og ned til Øvre Årdal. En kjøretur som byr på noe av den vakreste fjellheimen Norge har å by på. I Øvre Årdal gikk vi innover den vakre Utladalen til Vetti gård og Vettisfossen. Gjennom Utladalen renner elva Utla dramatisk i tunge drønn, fylt med smeltevann og vestlandske regnskyll, og topper, tinder, fosser og elvestryk gjør denne turen til et lite eventyr.
Etter å ha tilbrakt store deler av ferien i telt var det deilig å tilbringe siste del av ferien med litt luksus på hytta til Daniel sin familie på Musdalsætra før turen gikk videre til Oslo for å besøke familie og venner, og nyte et par kalde og god mat på Aker Brygge.
2020 er året de fleste av oss kommer til å tilbringe sommeren i Norge, og alle som kan bør benytte muligheten til å reise rundt og oppleve alt det fantastiske landet vårt kan by på - både for din egen del, men også for å støtte opp rundt turistnæringen i landet som går mot et av de vanskeligste årene noensinne. Norge regnes av mange som et av verdens vakreste land, og Nord-Vestlandet byr på alt fra langstrakte hvite strender med turkis hav, vernet kulturlandskap, langstrakte vidder, glattpolerte svaberg, majestetiske fjorder, og høye fjell og tinder med isbreer som kan ta pusten fra de fleste av oss. Jeg regner med budskapet er ganske klart -