Etter å ha vært en del oppe i Folgefonna- og Rosendalsområdet vinteren 2016 hadde Sandra og jeg lyst til å ta selve Fonna i nærmere øyesyn. En av de siste helgene før jeg dro til København gikk dette seg til, og da hadde vi sett oss ut (og lest litt om) Sauabrehytta som en fin overnattingplass og utkikkspunkt til breen. Det går ingen merket DNT-løype helt opp til hytta, og det er flere mulige startpunkt og turer man kan ta med hytta som endepunkt. Felles for de alle er at det går oppover og oppover, iom at hytta ligger på 1100moh.
Etter å ha overnattet i et helt greit dobbeltrom på Rullestad Aktiv Fritid campingplass for 500 kr (vi kom sent, men bare ring og avtal på forhånd - ulåst oppgang like ved kafeen), valgte vi å starte i fra Bergstød gård rett ved E134 som ligger på ca 400moh. Kjør litt til høyre vekk i fra gården med en gang du tar av fra E134, og parker nært bommen. Gå så grusveien bortover og følg denne inn på en bratt, men god grusvei/gårdsvei oppover dalen. Det frarådes å gjøre som oss, dvs. å gå rett inn på en veldig kronglete sti som følger bekken/elva oppover fra parkeringsplassen - jeg fikk høre det fra Sandra kan du si når vi etter halvannen time på denne stien i fjellgeit-terreng plutselig så at det gikk en nydelig grusvei 50 høydemeter lenger opp i dalen på høyreside. Så følg denne fram til veis ende og gå da videre på lettgått sti forbi Bergstødstølen og Bergstøvatnet. Etterhvert beveger stien seg oppover mot Skjeggeshøset og et forholdsvis bratt skar med en foss/bekk fra Skjeggesvatnet på oversiden. Her kan man velge å gå på høyre eller venstre side - vi gikk høyre side opp, men det var mest fordi vi ikke så den lite brukte, men fullt brukbare, dog bratte, stien på venstre side. Det er også lettere å gå på venstre side av Skjeggesvatnet veien videre (vannet ses i bildet under).
Videre kan det bli litt kronglete da vi iallefall mistet det som måtte være av sti, og måtte gå i våt steinur oppover Solbakkane mot Skjeggesnuten. Her kan en velge å holde høydemeterne og traversere rundt Skjeggesnuten på venstre side, men man kan også begynne å klyve oppover i løst og bratt skiferfjell slik som oss (Typisk Daniel-tur, sa Sandra) for å finne lettgått årsgammel snø som lå på nord-øst-siden av fjellet. Uansett er det bare å gå på, for med en gang man har kommet seg rundt på den ene eller andre siden og høyt nok, så dukker Folgefonnas blå skimring opp i det fjerne, og da vil også hytta dukka opp på det blankpolerte snaufjellet nært brekanten.
Det var ingen andre på hytta når vi kom fram (noe som var litt deilig etter en strabiøs og våt tur), så da kunne vi bare slenge oss i sofaen og spre oss utover. Etter en bedre middag med ørlite grann rødvin vi hadde båret med oss ble det senga forholdsvis tidlig, etter at Sandra hadde knust meg altfor mange ganger i casino og idiot.
Neste morgen var det heldigvis litt bedre vær og etter en rask frokost la vi avgårde. Med bedre sikt og erfaringen fra gårsdagen tok vi bedre veivalg på veien ned (dvs. på snøen hele veien opp og på østsiden av Skjeggesnuten, samt vestsiden av Skjeggesvatnet og i det påfølgende skaret), noe som gjorde at det gikk ganske radig ned igjen.
Denne turen kan absolutt anbefales, og utsikten mot Folgefonna kan vanskelig beskrives!!
